Et varmt møte mellom Marte Wexelsen Goksøyr og Knut Arild Hareide

Det er en grå, kald og regnfull maidag i hovedstaden. Marte Wexelsen Goksøyr har gledet seg lenge til møtet med Knut Arild Hareide, som hun er stor fan av. Vi en liten delegasjon fra NNDS som sammen med Marte ankommer Stortinget kalde og våte denne dagen, og allerede ved ankomst forstår vi at Knut Arild er minst like stor fan av Marte som hun er av han. Med åpne armer tar han oss imot og gir Marte en god klem.

Tekst: Julia Edin, nettredaktør for NNDS og Oppsiden
Sted/tid: Stortinget, torsdag 9.mai 2019
Tilstede: Knut Arild Hareide, Marte Wexelsen Goksøyr, Karen Synnes Knudsen og Julia Edin

Vel inne på kontoret til stortingsrepresentanten og tidligere KrF-leder går praten lett og ledig om hverdagslige temaer. Pollenallergi, regn og at både Marte og Hareide begge er foredragsholdere.  –Ja, du har jo snakket i vandrehallen før du, sier Hareide, –Du satte jo Jens Stoltenberg på plass! Han husker tydelig dagen i 2011 da Marte holdt sin klare tale for politikeren, iført t-skjorten med ordet Utrydningstruet på.

Jeg har et ønske om å holde et eget foredrag på Stortinget, sier Marte til begeistring fra Hareide, som straks begynner å tenke på hvordan og når dette kunne la seg gjennomføre.

Marte har med seg sine to bøker «Jeg vil Leve» og «Samme hva vi er» som hun overrekker i gave til Hareide.
­–Vanligvis selger jeg bøkene, men jeg har gitt de til kongefamilien og Ole Ivars, og nå deg, sier hun før hun finner frem spørsmålene hun har forberedt. Det er tydelig at hun er preget av situasjonen, at dette er viktige spørsmål for henne å stille – og svar hun setter pris på å få.

Marte sine spørsmål:

Marte: –Jeg tilhører en minoritetsgruppe i vårt samfunn og jeg ser det som svært skremmende og dypt krenkende om det skulle være et statlig prosjekt å utrydde en gruppe mennesker. Sortere dem bort. Hva tenker du om dette?

Knut Arild Hareide: –Jeg tenker at dersom vi starter å utrydde, eller sortere bort, mennesker etter egenskaper vil vi ikke finne grenser for hvor vi skal stoppe. Da tror jeg at alle vi som lever i dag vil føle at vi ikke er bra nok. Det handler ikke bare om de med Downs syndrom eller ryggmargsbrokk, men oss alle. Og det handler om hvilket samfunn vi ønsker oss. Derfor er dette et utrolig viktig spørsmål. Ønsker vi et samfunn med plass til alle, eller ønsker vi ikke det?

Et koselig kontor med både Hareides egne bøker, diplomer og gaver.

Han legger til at Marte har en viktig stemme i denne debatten: –Det er en enorm inspirasjon at du har vært så tydelig i denne saken Marte, for du har en legitimitet, som jeg er utrolig glad for at du bruker så bra.

Marte: –Funksjonshemming eller ikke. Vi har alle livets rett! Man skulle tro at det er innlysende og en selvfølge. Men det er det ikke, eller hva sier du?

Knut Arild Hareide: –Jeg mener at alle burde hatt livets rett, men sånn som det er i dag, så er det ikke det. I vårt samfunn er det mange som opplever at de ikke har livets rett ut ifra sine egenskaper. Det synes jeg er et problem med det samfunnet vi har i dag.

Marte: –Det sies at noen mennesker er annerledes. Jeg mener at alle mennesker er forskjellige, om de har en funksjonshemming eller ikke. Alle er annerledes. Betegner man noen mennesker på denne måten blir det vi og de som er annerledes. Igjen, et ekskluderende samfunn. Hva kan du som politikker gjøre med dette?

Knut Arild Hareide: ­–Vi som politikere kan gjøre veldig mye. Fordi det du tar opp handler for meg om to ting: det ene er holdninger. Det handler om å si at -ja, du Marte er unik, jeg er unik eller å si at vi er annerledes, alle sammen. Det er jo det mangfoldet og den rikdommen det er å ha et samfunn der vi får lov til å være oss selv og akkurat den vi er. Det handler om holdninger og der kan vi som politikker bidra veldig mye: ved å si at det er bra at vi er forskjellige, det er bra at vi ikke er like, at vi får lov til å være oss selv.

Han påpeker at holdninger er en side av saken, men at politikere også setter rammer på andre måter: –Vi politikkere kan bidra med lover, regler, økonomi og ordninger. Summen av dette skal være at vi får et samfunn der det er plass til absolutt alle.

Marte: –Det er viktig å se det hele mennesket. Jeg er selv en kvinne med Downs syndrom. Jeg er ikke syk, jeg har ikke en kromosomfeil. Jeg har et ekstra kromosom i mine celler. Jeg er ikke en diagnose, jeg er Marte, helt unik som alle. Hva tenker du om meg og andre funksjonshemmede?  

Marte har forberedt 3 sider med spørsmål, som leses opp en etter en. Statsråden svarer etter beste evne!

Knut Arild Hareide: –Altså jeg er venstrehendt, Marte. Det er noen som tenker at det er en hjerneskade, men jeg føler at jeg skriver godt med venstre jeg. Måten du, Marte, beskriver Downs syndrom på applauderer jeg 100 prosent. Det har vært knyttet en del holdninger og fordommer til Downs syndrom og derfor er måten du opptrer på så viktig. Du skaper en stolthet, som betyr masse for meg og for familier som har barn med Downs syndrom. Vi må vise at menneskeverdet gjelder oss alle. Du, Marte, er en som åpner hjertene våre. Du har gjort meg mer rørt enn noen professor, ja alle professorer jeg har hørt til sammen. Det er fordi du har vist noe av deg selv, du er ekte. Vi skal alle få lov til å være ekte. Også oss som har hjerneskaden venstrehendt, sier han lattermildt.  

–Dette handler om et menneskesyn på at vi er gode nok som vi er. Du, Marte, viser at et liv med Downs syndrom er ett fullverdig liv verdt å leve.

Marte: ­–Jeg ønsker meg et inkluderende samfunn for alle – hva ønsker du?

Knut Arild Hareide: –Det er mitt inderlige mål og visjon, men jeg tror vi har en vei å gå for det.

Han forteller om et møte med gutten Pablo som sitter i rullestol og som har sendt Hareide et sitat som har gjort inntrykk: –Dersom du lurer på hvordan det er å et samfunn som ikke er for alle, så er det ikke morsomt og veldig irriterende.

–Jeg mener at nettopp det å få et samfunn for alle er spesielt viktig for de som ikke føler seg inkludert. Greier vi det så blir det bedre for absolutt alle. Jeg vil ha et samfunn der jeg opplever at jeg kan være med, og at de rundt meg kan være med. Jeg vil ikke ha et samfunn der noen må stå på sidelinjen. For å få til det tror jeg vi alle kan tåle ha litt mindre kroner i lommeboka, tåle å kjøpe litt mindre ting, for å gi plass til alle. Vi må hele tiden jobbe for å inkludere flere, flere og flere.

Knut Arild Hareide gir Marte en god klem og sørger for at møtet blir foreviget også på bilde.

Marte: –Nå har det skjedd veldig mye for tiden. Hva gjør du nå?

Knut Arild Hareide: –Jeg har gått av som partileder og som parlamentarisk leder. Jeg er på stortinget, men jeg har litt mer tid til familien min og vennene min. I går fikk jeg sett en fotballkamp, som partileder fikk jeg sjeldent tid til det. Sønnen min bursdag snart og det er jeg som skal lage kake til han. Det har jeg ikke gjort før. Nå har jeg tid til å kjenne litt mer på livet. Det er selvsagt trist å ikke være partileder lenger, jeg har litt mindre makt og innflytelse, men jeg har et godt liv og nå har jeg også mer tid til de som betyr aller mest for meg.

Marte blir stille. Hun er tydelig preget over at Hareide måtte gå av som partileder. Knut Arild bryter stillheten og sier at det er utrolig godt med støttespillere som Marte. –Alle i KrF er stolte over deg. Du er der ikke bare for meg, men for oss alle, sier han.  ­–Vi er jo i politikken for å jobbe med de politiske sakene og du, Marte, ønsker å jobbe med endringer. Det må vi alle fortsett med videre på hver vår måte. Du må fortsette å stå på og vise hvem du er. Bety noe for andre.  

Det blir nok en stillhetspause. Marte suger til seg ordene som blir sagt. Det er ikke hver dag man blir roset på denne måten av en stortingsrepresentant. –Det som er så bra med deg Marte, er at du har en evne til å se utover deg selv og tenke hvordan du kan bruke livet ditt til å hjelpe andre. Det du gjør er bra for deg, det er bra for livet ditt og det er bra for samfunnet.

Møte avsluttes med lett småprat, planlegging av seminar på stortinget og ikke minst med at Knut Arild og Marte utveksler telefonnummer og straks sender meldinger til hverandre. Etter litt fotografering og nok en god klem står Marte smilende i heisen. Ute venter en grå, kald og regnfull dag, men Marte og vi i NNDS smiler etter et varmt og godt møte.

Vil du støtte NNDS? 
Vi er avhengig av din støtte for å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om Down syndrom og kjempe for like muligheter for alle. 
Et medlemskap i NNDS koster kr. 150 per år for hovedmedlem eller støttemedlem og  75 kr. for familiemedlemmer. En liten pris for deg, som betyr mye for oss!
Bli medlem her
Du kan også bli medlem og/eller donere valgfritt beløp via
VIPPS nr. 84535 (du finner oss under Kjøp & betal).
Takk for din støtte – sammen blir vi sterkere!