Overgang fra barnehage til skole

Onsdag 3. juni 2020 arrangerte Norsk Nettverk for Down Syndrom (NNDS) sitt tredje webinar i serien #kunnskapomdowns. Denne gangen var temaet overgang barnehage-skole. Karianne Hjørnevik Nes, leder av NNDS sitt fagråd, pedagog og veileder i Karlstadmodellen delte både sin personlige og faglige kunnskap om emnet.

Her får du en kort oppsummering av webinaret.
På Oppsiden.no kan du se hele opptaket i sin helhet. 

pedagog underviser gutt
Illustrasjonsfoto – Shutterstock

Tre gode råd 

– Jeg er jo leder av fagrådet fordi jeg er mammaen til Sanna på 15 år, begynner Karianne Hjørnevik Nes. – Jeg har mye praksiserfaring, og som veileder i Karlstadmodellen er jeg mye rundt og ute på skoler. Mitt spesiale er inkluderende praksis, så det er det jeg vil ta utgangspunkt i. 

Karianne starter webinaret med tre gode, innledende råd til foreldre som har barn med Downs syndrom, som skal begynne på skolen til høsten.

1. Videreføre det som funker i barnehagen.

– Våre barn er så unike, at vi ikke kan tenke at man skal finne på noe nytt og revolusjonerende om hvordan skolehverdagen fungerer, om det alt er noe som fungerer veldig bra i barnehagen, sier Karianne.

Hun oppfordrer foreldre til å videreføre det som fungerte bra i barnehagen, enten det er hvordan man har sosial omgang, hvordan læring, spising og toalettbesøk fungerer og fortelle dette til skolen, for å få til et verdifullt samarbeid.

2. Det er to forskjellige innganger til skole.

Har ikke skolen hatt barn med Downs syndrom før, så må dere tenke at dere besitter verdifull kompetanse. Om skolen har erfaring blir det et verdifullt samarbeid. Ikke tenk for smått om det dere kan og det dere vet om barna deres, oppfordrer Nes. 

3. Skilpadde-pedagogikk.

Med det nye kunnskapsløftet peker Hjørnevik Nes på at det ofte er det hun kaller for “hare-pedagogikk”. Det skal gå veldig fort – det skal være så raskt, det skal være morsomt, og det skal være så mye “greier”. 

– For våre barn kan det være veldig slitsomt, sier Karianne. Hun viser frem et bilde av en stolt skilpadde som har brukt den tiden den har trengt for å komme frem til mål. – Hvem vet om haren har en bedre reiseopplevelse enn skilpadden? Man tenker intuitivt at skilpadden har det kjedelig der den går skritt for skritt bortover veien, i stedet for å løpe opp og ned på bakketopper slik som haren. Aksepter at skilpadden har sitt tempo og sin opplevelse, og vær fornøyd med det. 

Sjekkliste for foreldre ved overgang til skole

Karianne tar deretter utgangspunkt i “Sjekkliste for foreldre ved skolestart”, som man finner på Oppsiden. Denne sjekklisten er basert på Karianne Hjørnevik Nes sin erfaring som mor til Sanna, som nå er 15 år, og de erfaringene hun har fått i møte med skoler som pedagog og veileder. 

– Tenker man at funksjonshemming er barnet, – at det er barnet som har utfordringer, så gir det et annet utgangspunkt for skolestart, enn om man legger til grunn for den forståelsen norske myndigheter sier man skal ha, sier hun, – en relasjonell forståelse av funksjonshemming. 

– Det betyr at funksjonshemmingen ikke bare ses på som en individuell egenskap til barnet eller personen, men at den skapes i møtet med omgivelsene. Det betyr for eksempel at en person som sitter i rullestol ikke er funksjonshemmet i møtet med en heis, men er veldig funksjonshemmet i møtet med en trapp. 

Hun snakker videre om blant annet forventning til læring og hvordan man som foreldre i samarbeid med lærerne kan sette realistiske mål. Gjerne langsiktige mål og referansepunkter til hva man ønsker for barnets fremtid. Videre tok webinaret for seg temaer som holdninger, organisering, kompetanse, spesialundervisning, samarbeid med foreldre, forståelse av viktighet av struktur, konkretisering, trygge rammer og forståelse av språkvansker. 

Forberedelser til skolestart

Webinaret avsluttes med en rekke spørsmål fra deltakerne. På spørsmål om når man skal starte med overgang til skole svarer Karianne:
– Ideelt sett 2 år før. Opplæringsloven sier at opplæringen starter første skoledag. Det er også en erfaring vi ser i spesialundervisningen, at man bruker kanskje første halvår eller hele første året på å bli kjent. Og på å gjøre de forberedelsene man egentlig skulle gjort før skolestart. Så å være tydelige på dette med tegnkompetanse, besøke skolen, kartlegge styrkene til barnet slik at ting er klart før skolestart, det er kjempeviktig. 

Med det håper vi i NNDS at webinaret har gitt noen gode råd når vi nærmer oss skolestart etter sommeren. Husk at du kan se dette og andre webinarer i serien #kunnskapomdowns ved å logge deg inn på Oppsiden.

Der finner du også artiklene og sjekklisten Karianne Hjørnevik Nes refererte til underveis. 

Vi trenger din hjelp!

Vi i NNDS vil gjerne lage flere webinarer, men dette koster penger. Vi håper du vil hjelpe oss ved å melde deg inn i NNDS eller Vippse et valgfritt beløp til 84535