Viktigheten av stabilt og meningsfullt arbeid for mennesker med utviklingshemming – hva sier forskningen?

Bred forskning viser at arbeidslivstilknytning for mennesker med utviklingshemming er viktig, både på et individuelt nivå og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Nedenfor har vi oppsummert utvalgt forskning, både nasjonal og internasjonal, som omtaler betydningen av dagtilbud, vernede arbeidsplasser og jobbdeltagelse for utviklingshemmede.

Av Maria Belland Olsen og Eva-Mari Andersen

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har det blitt gjennomført en studie av NTNU samfunnsforskning for å se på arbeidsdeltagelse blant utviklingshemmede. Hovedfunnet her, publisert i 2017, var at utviklingshemmede var så godt som helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet og også marginalisert og i utkanten av det skjermede arbeidsmarkedet [1]. Videre fant studien at 81% av unge voksne med utviklingshemming mottar uføretrygd, og bare 5,6 % av personer med utviklingshemming har et arbeidsforhold [1]. Resultatet av studien danner grunnlaget for hvordan Helsedirektoratets nasjonale veileder for Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming beskriver at kommunen skal bidra til at personer med utviklingshemming får jobb eller dagaktivitetstilbud.

Fordelene med et høyt nivå av arbeidsinkludering er mange. Å ha en arbeidsplass eller et dagsenter å dra til øker mulighet for vennskap og sosial inkludering [2]. Man har, ikke overraskende, sett at arbeid er en viktig kilde til stolthet og selvtilfredshet [3] og at det å ha et arbeid er positivt korrelert med selvtillit [4]. En studie utført av forskere ved OsloMet og Universitet i Oslo viser nettopp dette [5], at for utviklingshemmede er en av de viktigste fordelene med arbeid at arbeidet gir en følelse av tilknytning, både på individnivå og systemnivå. Videre gir arbeid mulighet til delta og bidra i samfunnet og dette gir en følelse av tilhørighet. Deltagerne i studien understreket også viktigheten av sosial kontakt gjennom arbeidsplassen. Dette er støttet av tidligere studier som viser at mennesker med utviklingshemming verdsetter sosiale relasjoner med kollegaer høyere enn ansatte uten utviklingshemming [6]. Med utgangspunkt i dette kan det å ha en arbeidsplass være desto viktigere om man har en utviklingshemming enn for funksjonsfriske. Det er også sett at om man fjerner mennesker med utviklingshemming fra deres arbeidsplass (ordinært eller beskyttet arbeid) vil deres selvstendighet, selvhjulpenhet og evne til å håndtere eget liv og hverdag bli svekket [7].  

Forskerne Garrels og Sigstad har skissert ulike hindre for at mennesker med utviklingshemming skal komme seg ut i jobb, og på den måten få oppleve den positive virkningen dette har. Disse er manglende arbeidstrening under utdannelse, negativ innstilling blant potensielle arbeidsgivere og mangel på beskyttende arbeidsplasser. Downs syndrom Norge erfarer at beslutningstakeres holdninger, kunnskap og innstilling til temaet også er av betydning her.

Det er nå en økende internasjonal bevissthet knyttet til de samfunnsmessige økonomiske gevinstene ved å få flere funksjonshemmede og utviklingshemmede i arbeid [8]. En studie som inkluderte 140 amerikanske selskap fant at de selskapene som strebet etter inkludering økte virksomhetens ytelse generelt. Da man sammenliknet selskaper som strebet etter inkludering med selskaper som skåret lavt på inkludering var samlet inntekt 111% høyere for selskapene som inkluderte [9].

Referanser

1.           Wendelborg, C., Anna M. Kittelsaa, and Sigrid E. Wik, Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming. 2017, NTNU Samfunnsforskning.

2.           Lysaght, R., et al., Inclusion Through Work and Productivity for Persons with Intellectual and Developmental Disabilities. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 2017. 30(5): p. 922-935.

3.           Lysaght, R., H. Ouellette-Kuntz, and C. Morrison, Meaning and Value of Productivity to Adults With Intellectual Disabilities. Intellectual and Developmental Disabilities, 2009. 47(6): p. 413-424.

4.           Jahoda, A., et al., Feelings about work: A review of the socio-emotional impact of supported employment on people with intellectual disabilities. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 2008. 21(1): p. 1-18.

5.           Garrels, V. and H.M.H. Sigstad, Motivation for Employment in Norwegian Adults with Mild Intellectual Disability: The Role of Competence, Autonomy, and Relatedness. Scandinavian Journal of Disability Research, 2019. 21(1): p. 250-261.

6.           Kocman, A., L. Fischer, and G. Weber, The Employers’ perspective on barriers and facilitators to employment of people with intellectual disability: A differential mixed-method approach. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 2018. 31(1): p. 120-131.

7.           Stephens, D.L., M.D. Collins, and R.A. Dodder, A longitudinal study of employment and skill acquisition among individuals with developmental disabilities. Res Dev Disabil, 2005. 26(5): p. 469-86.

8.           Aichner, T., The economic argument for hiring people with disabilities. Humanities & Social Sciences Communications, 2021. 8(1).

9.           Accenture, D.I., GETTING TO EQUAL: THE DISABILITY INCLUSION ADVANTAGE. 2020. Getting to Equal: The Disability Inclusion Advantage | Accenture

Artikkelen er skrevet av Downs syndrom Norge sitt fagråd, ved Maria Belland Olsen (fagrådsleder) og Eva-Mari Andersen